IP- og CIDR-subnettkalkulator

Skriv inn en adresse med prefiks, for eksempel 10.20.30.40/22, en nettmaske med punktnotasjon, for eksempel 192.168.1.10/255.255.255.0, eller en IPv6-adresse, for eksempel 2001:db8::1/48. Kalkulatoren gir nettverksadressen, området med brukbare verter, kringkastingsadressen, wildcard-masken, binære og heksadesimale visninger, adresseklassen og områdetypen, og det omvendte DNS-navnet. Den deler også et nettverk i mindre subnett og konverterer mellom prefikslengder og nettmasker i begge retninger. Alt beregnes i nettleseren.
Hva CIDR er: CIDR står for Classless Inter-Domain Routing, måten nettverk har vært dimensjonert på siden 1993. Det skrives som en adresse etterfulgt av en skråstrek og et tall, for eksempel 10.20.30.40/22. Under alt dette er en IPv4-adresse 32 bits og en IPv6-adresse 128 bits. Tallet etter skråstreken er prefikslengden: det teller hvor mange bits fra venstre som angir nettverket, og bitene som er igjen angir én maskin inne i nettverket. Et /22 beholder 22 bits til nettverket og etterlater 10 bits til verten.

Å lese størrelsen: vertsbitene er det som gjør et blokk stort eller lite, fordi hver ekstra bit dobler antallet. Et /24 etterlater 8 vertsbits, som er 256 adresser; et /25 etterlater 7 og halverer det til 128; et /23 etterlater 9 og vokser til 512. Et lengre prefiks er alltid en mindre blokk: /32 er én adresse, /31 er en forbindelse med to adresser, /30 er fire adresser, /24 er et vanlig lite nettverk og /8 er et svært stort. Den samme verdien kan skrives som en nettmaske, der nettverksbitene blir enere, så /24 og 255.255.255.0 betyr det samme; tabellen lenger ned lister hvert IPv4-prefiks fra /0 til /32.

Hvorfor det kalles klasseløst: før CIDR ble adresser delt ut i noen få faste størrelser kjent som klasse A, klasse B og klasse C. De fleste organisasjoner trengte langt mindre enn en klasse B og langt mer enn en klasse C, så mye plass gikk til spille. CIDR fjernet de faste klassene og lar en blokk være nøyaktig den størrelsen som trengs. Adresseklassen som vises i resultatene nedenfor, beholdes bare som en historisk merkelapp, fordi ingen moderne ruter tar beslutninger ut fra den.

Hva det brukes til: en enhet avgjør om en mottaker kan nås direkte på den lokale lenken eller må overleveres til en ruter, ved å sammenligne nettverksadresser. For 10.20.30.40/22 er nettverksadressen adressen med de 10 vertsbitene satt til null, så 10.20.30.40 og 10.20.31.9 ligger begge i 10.20.28.0/22 og når hverandre direkte, mens 10.20.32.5 ligger i 10.20.32.0/22 og må gå ut via en ruter. Radene for nettverksadresse i resultattabellen nedenfor viser den verdien for det som skrives inn. IPv6 fungerer på samme måte med større tall: et /64 er vanlig størrelse for ett nettverkssegment, et /48 er en vanlig blokk til et helt sted, og et /128 er en enkelt adresse, motparten til et /32.
Skriv inn en adresse for å se nettverksdetaljene.
Adressen vises bit for bit når en verdi er skrevet inn.
Ny prefikslengde eller antall subnett
Deling gir en tabell over subnett, opptil 256 rader om gangen.
Nettmaske
Slik regnes tallene ut: prefikslengden er hvor mange bits fra venstre som er nettverksdelen, og resten av bitene er verter. Nettverksadressen er adressen med alle vertsbitene satt til null; kringkastingsadressen har dem alle satt til én. For IPv4 holder et vanlig punkt-til-punkt-nettverk to adresser til side, så et /24 har 256 adresser men 254 brukbare verter. Et /31 har ingen kringkasting, og begge adressene kan brukes, og et /32 er en enkelt vertsrute.

Merknader om korrekthet: id:adresse/prefiks uten prefiks behandles som én enkelt vert. En nettmaske med et hull i midten, for eksempel 255.0.255.0, er ugyldig og avvises i stedet for å bli gjettet. IPv6 bruker de samme reglene med 128 bits; de tradisjonelle reglene om subnett-null og bare enere hører til gammel klassebasert IPv4-ruting og brukes ikke her.

Personvern: ingenting på denne siden kontakter nettverket. Adresser som skrives inn, blir i nettleseren og logges eller sendes ingen steder.